I Aftenposten 28. mai er Den norske helsingforskomiteens Aage Borchgrevink «forskrekket» over at det etterspørres kunnskap om det som mordene i byen Butsja i Ukraina i mars 2022. Borchgrevink mener at å stille disse spørsmålene er å bryte «grunnleggende normer for akademisk etterrettelighet og redelighet». Intet mindre. Hvordan kan den grunnleggende akademiske øvelsen «å etterspørre mer kunnskap» være diskvalifiserende for en forsker?
Ukrainas nasjonale politi, CC BY 4.0, via Wikimedia Commons
Jeg tror svaret er å finne i Borchgrevink og hans Helsingforskomites finansiering og portefølje:
Den norske helsingforskomiteen driftes med millioner fra National Endowment for Democracy (NED), helfinansiert av den amerikanske Kongressen. Den ble opprettet under president Reagan i 1983 for å erstatte CIAs tidligere skjulte aksjoner, støtte opposisjonelle medier og regime-endringer. Reagan-rådgiver Tom Reed sa om CIA at «å villede, det er det som er CIAs jobb». Helsingforskomiteen er betalt av, og gjør jobben for, USA. De kaller det «å styrke demokratiet».
I lengre tid har Helsingforskomiteens jobb tilsynelatende vært å diskreditere kritikere av USA, og ditto kolportere kritikk av Russland. Det førte til at 20 kjente-akademikere for eksempel nylig ba Helsingforskomiteen den 30. mars om å stoppe forfølgelsen av professor Glenn Diesen. Komiteen fikk tilsynelatende støtte fra 50 «ledende» norske stemmer, noe som viste seg å være et incestuøst forsøk av liten verdi: samtlige 50 er nåværende eller tidligere rådsmedlemmer i komiteen.
Den norske helsingforskomiteen driftes med millioner fra National Endowment for Democracy (NED), helfinansiert av den amerikanske Kongressen. Den ble opprettet under president Reagan i 1983 for å erstatte CIAs tidligere skjulte aksjoner, støtte opposisjonelle medier og regime-endringer. Reagan-rådgiver Tom Reed sa om CIA at «å villede, det er det som er CIAs jobb». Helsingforskomiteen er betalt av, og gjør jobben for, USA. De kaller det «å styrke demokratiet».
I lengre tid har Helsingforskomiteens jobb tilsynelatende vært å diskreditere kritikere av USA, og ditto kolportere kritikk av Russland. Det førte til at 20 kjente-akademikere for eksempel nylig ba Helsingforskomiteen den 30. mars om å stoppe forfølgelsen av professor Glenn Diesen. Komiteen fikk tilsynelatende støtte fra 50 «ledende» norske stemmer, noe som viste seg å være et incestuøst forsøk av liten verdi: samtlige 50 er nåværende eller tidligere rådsmedlemmer i komiteen.
Forskere etterspør svar
Men hva skjedde egentlig i Butsja? I boka, Hybris, Karneval forlag 2025, drøfter professor emeritus Ola Tunander ved PRIO, dette. Han refererer bare vestlige og Kiev-ukrainske kilder. Han finner at etter å ha okkupert byen, trekker russiske tropper seg ut som en gest til de lovende freds-forhandlingene som pågikk. Og den 30. mars 2022 feirer borgermester Fedoruk at byen er frigjort. Samme dag forteller Mediesenteret i Kiev at politiets spesialstyrke SAFARI har begynt «å rense byen for sabotører og kollaboratører som har samarbeidet med de russiske troppene». Borgermester i Mykolajiv forsikrer at «forrædere skal drepes». Bysekretærene Kateryna Ukraintseva mener spesialtroppenes «opprensking» vil ta to til tre dager, mens Taras Shapravskyj sier det nå er «farlig å reise tilbake til Butsja» - etter at russerne forlot byen. Hvem truer nå når ikke russerne er der? Deretter viser New York Times bilder av Azov-bataljonen på vei for å «eliminere kollaboratører». En 8-minutters video viser SAFARI på vei inn 1. april. I en Telegram-video 2. april spør en mann om de kan skyte en som mangler blå armbind, og får til svar «ja». Nå begynner rapporter om lik i gatene å sirkulere. New York Times melder om seks lik, og 3. april melder CNN om et tyvetalls lik i gatene. Fortellingen om «russernes» massemord i Butsja begynner nå å bygges opp i vestlige medier.
Borchgrevink prøver å bevise med sitater til høyre og venstre, men går i den gamle fella: at et rykte sirkulerer blant et utall aktører gjør den ikke mer sann.
Tunander etterlyser svar om hva som skjedde i Butsja: Hvor er de likviderte kollaboratørene? Hva hadde de gjort? En FN kommisjon innrømmer å ha snakket nesten utelukkende med kiev-ukrainere. Hva sier kommisjonen om utrenskningene? Kan det være ukrainske nyankomne Azov-styrker eller de russiske tropper (som hadde forlatt byen 3 dager tidligere,) som spredte lik i gatene? Hvor etterrettelige er intervjuer i det frykt-klimaet som rådet i et Butsja styrt av Azov-og Safari-tropper? Reuters siterer en Pentagon-offiser som «verken [kan] bekrefte eller avkrefte» at russerne drepte sivile i Butsja. Tunander dokumenter at tvilen deles av flere.
Retten til å stille spørsmål, også der skråsikkerheten råder i landet, er en lakmus-test på ytrings- og akademisk frihet i Norge der jeg håper flere fagfolk vil engasjere seg. Det er selvsagt en styrke hvis disse – i motsetning til Helsingforskomiteen og Aage Borchgrevink – ikke er finansiert av fremmede makter.
Borchgrevink prøver å bevise med sitater til høyre og venstre, men går i den gamle fella: at et rykte sirkulerer blant et utall aktører gjør den ikke mer sann.
Tunander etterlyser svar om hva som skjedde i Butsja: Hvor er de likviderte kollaboratørene? Hva hadde de gjort? En FN kommisjon innrømmer å ha snakket nesten utelukkende med kiev-ukrainere. Hva sier kommisjonen om utrenskningene? Kan det være ukrainske nyankomne Azov-styrker eller de russiske tropper (som hadde forlatt byen 3 dager tidligere,) som spredte lik i gatene? Hvor etterrettelige er intervjuer i det frykt-klimaet som rådet i et Butsja styrt av Azov-og Safari-tropper? Reuters siterer en Pentagon-offiser som «verken [kan] bekrefte eller avkrefte» at russerne drepte sivile i Butsja. Tunander dokumenter at tvilen deles av flere.
Retten til å stille spørsmål, også der skråsikkerheten råder i landet, er en lakmus-test på ytrings- og akademisk frihet i Norge der jeg håper flere fagfolk vil engasjere seg. Det er selvsagt en styrke hvis disse – i motsetning til Helsingforskomiteen og Aage Borchgrevink – ikke er finansiert av fremmede makter.
