En introduksjon til ukrainske NGOers opprop 23. mai 2019

Ved presidentvalget i 2019 ble Vladimir Zelensky valgt med hele 73% og en solid valgdeltakelse på over 60%: Han lovet å skape fred med den russisk-kulturelle del av Ukraina i den østlige Donbas-regionen, bekjempe utbredt korrupsjon, skape en mer åpen og moderne stat, styrke økonomien og ikke minst arbeid for et samlende, ikke-polarisert samfunn. Dette programmet likte altså ukrainske velgere – og valgte ham med et flertall ingen president før ham hadde oppnådd.

Zelensky ble innsatt som president den 20. mai 2019. Det fascistiske Høyre sektors leder Dmytro Yarosh erklært at hvis ikke Zelensky droppet planene om fredsforhandlingene med de russisk kulturelle befolkningen i Donbass ville han «bli hengt i et tre på Kreshchatyk boulevard» i Kiev.

Men likevel var ikke Yarosh’ trusler den alvorligste trusselen mot Zelensky og hans fredsinitiativ. For allerede 23. mai kom en langt mer effektiv melding fra et overraskende hold: det ukrainske ‘sivilsamfunnet’. Her ble det ikke bare advart mot fredsforhandlinger, men mot et 20-talls identifiserte ‘røde linjer’ som Zelensky ble advart mot å krysse: Han måtte avstå fra bred nasjonal forsoning og samarbeid, konsekvensutredninger av dagens politikk, reversering av lovene mot russisk språk og bøker som var innført etter Majdankuppet: alt dette ville bli møtt med kraftig motstand av ‘organisasjonene’ hvis Zelensky forsøkte seg.

Det demokratiske programmet som 73% av befolkningen kort tid før hadde valgt Zelensky på, ble det nå advart mot! Og hele 70 ledende sivilsamfunnsorganisasjoner ledet av Ukraine Crisis Media Centre, UCMC, satte seg nå opp mot valgløftene. Vi må bak fasaden for å finne mening i dette.

et var medieorganisasjonen Ukrainian Crisis Media Center, UCMC, som ble opprettet etter Majdan-kuppet og regime-endringsprosessen i 2014, som hadde samlet de 70 organisasjonene til et opprop. UCMC var imidlertid ikke finansiert av de 70 nasjonale medlemsorganisasjonene, men av en rekke vestlige kilder, noe UCMC er åpent om: USAID, National Endowment for Democracy (NED-USA), NATO, ambassader fra USA, Nederland, Sverige og britiske og amerikanske tenketanker. Og Norge. (se logo-oversikt.)

Hvor mye som hver organisasjon også mottok utenfra er vanskelig å si når feks NED skriver at informasjoner om støttetiltak og mottaks-organisasjoner må holdes skjult da disse krever «special protection of grantee identities». Men da Trump kuttet støtten til USAID våren 2025, mistet 60 ukrainske organisasjoner livsgrunnlaget, melder europeiske Aida.Europe. Dette er i det minste en god indikasjon på at ukrainske NGOer er prisgitt utenlandsk støtte.

Med dette UCMC-oppropet og flagging av hvem som finansierer den, er det tydeliggjort at vestlige nasjoner mater store ressurser inn i det ukrainske sivilsamfunnet. Det er imidlertid også grunn til å tro at det er de som regisserer advarslene via dette sivilsamfunnet. Det er den tidligere assisterende statssekretær i USAs Utenriksdepartementet, Mike Benz, som advarer om dette i podcaster (som Joe Rogan Experience #2237) og på hjemmesiden til organisasjonen han leder, ‘foundationforfreedomonline.com’. Støtte til ukrainske organisasjoner er i seg selv ikke kritikkverdig. Men hvis støtten betinges av motytelser, og giverne tar initiativ som her, blir ting straks mer suspekte. Det ville ikke være urimelig å bruke begrepet FSSNGO, Foreign State Sponsored NGO om UCMC.

Vestens direkte interesser og rolle bak oppropet blir imidlertid vanskelig å skjule når oppropet krever respekt for IMF, legger forbud mot bilaterale fredsforhandlinger med russerne, eller evaluering av politikken Ukraina utsettes for, og krever fortsatt privatisering av enorme verdier i landet. Men ikke minst: truer med at også ‘internasjonale relasjoner’ vil stå på spill, og at landet vil bli kastet ut i ‘ustabilitet’, hvis de røde linjene krysses. En underlig trussel hvis den skulle kommet fra en gruppe genuint nasjonalt baserte NGOer. Bak trussel ligger selvsagt minnene om hva som hendte under Majdan-kuppet med den lovlig valgte presidenten Janukovitsj. Med Zelenskys 73% valgoppslutning er det vanskelig å argumentere for at det er folkelige enighet om å stoppe valgløfter. Men via opprettelsen av UCMC ble de ble gitt et skinn av at dette nettopp var et genuint nasjonalt initiativ.

Tydeligere kan det vel ikke oppropet vise at det er utenlandske, myndighets-institusjoner og deres interesser som med gulrot og pisk, tok styringen av det ukrainske sivilsamfunnet – og i siste instans ukrainsk nasjonal politikk.

At krigen mot Russland dreier seg om å sikre selvstendighet for Ukraina, blir det tilsvarende vanskelig å tro på.

Opprop 23 mai 2019

I løpet av de siste fem årene har vi, undertegnede, medlemmer av sivilsamfunnsorganisasjoner, aktivt forsvart Ukrainas suverenitet og nasjonale interesser i det globale informasjonsrommet og bekjempet den russiske informasjonskrigen.

[……….]

Som sivilsamfunnsaktivister presenterer vi en liste over «røde linjer som ikke må krysses». Skulle presidenten krysse disse røde linjene, vil dette uunngåelig føre til politisk ustabilitet i landet vårt og forverring av internasjonale relasjoner.

[Det advares mot å:]

Sikkerhetsspørsmål:

• avholde en folkeavstemning om forhandlingsformatet som skal brukes med Russland og om prinsippene for en fredelig løsning

• gjennomføre separate forhandlinger – uten deltakelse fra Ukrainas vestlige partnere – med Russland, medlemmer av okkupasjonsmyndighetene og deres væpnede grupper og gjenger i de midlertidig okkuperte områdene Donetsk og Luhansk fylker, Krim og Sebastopol

• oppfylle ultimate krav fra aggressorstaten eller inngå kompromiss med Kreml på bekostning av nasjonale ukrainske interesser, nasjonal suverenitet, territoriell integritet og orden, eller Ukrainas uavhengige innenriks- og utenrikspolitikk

• bremse implementeringen av sikkerhets- og forsvarspolitikken som er skissert i Ukrainas strategiske forsvarsdokument

Utenrikspolitiske spørsmål:

• utsette, sabotere eller avvise den strategiske kursen som er satt for EU- og NATO-medlemskap; redusere politisk dialog og ødelegge bilaterale institusjonelle mekanismer for samarbeid med europeiske og euro-atlantiske partnere

• iverksette tiltak fra Ukrainas internasjonale partnere som kan bidra til å redusere eller oppheve sanksjoner mot aggressorstaten

• forsøke å evaluere tiltak som tar sikte på å støtte internasjonal solidaritet for Ukraina, gjenopprette vår territorielle integritet, garantere sikkerhet og beskytte rettighetene til alle som har lidd under russisk aggresjon

Økonomiske spørsmål:

• utvide prioritering av oligarker: spesielt legge til rette for at den nasjonaliserte Pryvatbank kan returneres til sine tidligere eiere eller sikre "kompensasjon" til de samme eierne, samt imøtekomme monopolposisjonene til finans- og industrigrupper i energisektoren

• implementere politikk som motarbeider eksisterende avtaler med IMF og andre utenlandske partnere som bidrar til å fremme Ukrainas makroøkonomiske stabilitet

• iverksette større omfordeling av rikdom i visse gruppers interesse

• legge press på regulerende myndigheter (Ukrainas antimonopolkomité, Nasjonal kommisjon for statlig regulering av energi og forsyning, Nasjonalt råd for fjernsyn og radiokringkasting) og bruke dem i politiske partiers eller gruppers interesse, i motsetning til å støtte reformer for å styrke og øke deres uavhengighet)

Nasjonal identitet: Språk, utdanning, kultur

• forsøk på å evaluere språkloven

• forsøk på å evaluere utdanningsloven

• forsøk på å evaluere loven om å fjerne rester av kommunisme og fordømme totalitære forbrytelser fra fortiden

• iverksette tiltak som tar sikte på å undergrave eller diskreditere Ukrainas ortodokse kirke eller støtte Den russisk-ortodokse kirken i Ukraina

Medie- og informasjonspolitikk

• bruk av media (spesielt TV-kanal 1 + 1 og oligark-kontrollerte TV-kanaler) for å promotere den nye regjeringen

• gjenopprette russiske sosiale nettverk og russiske TV-kanaler i Ukraina

Regjeringens funksjon

• eliminere elektroniske selvangivelser for offentlig ansatte og Prozorro-systemet for offentlige anskaffelser

• iverksette politisk motivert forfølgelse av medlemmer av den forrige regjeringen [til Porosjenko som ble innsatt etter kuppet i Majdan i 2014 som avsatte den demokratisk valgte Janukovitsj]

• rehabilitere/oppmuntre til at medlemmer av tidligere president Viktor Janukovitsj' regime og enkeltpersoner som støttet de ‘diktatoriske lovene’ av 16. januar 2014, vender tilbake til politikken

• gjøre det mulig for Folkets Tjener-partiet å danne en koalisjon med politikere som var grunnleggere av Regionenes Parti og Opposisjonsblokken i det nye parlamentet og/eller andre partier som fremmer forsoning med Russland gjennom overgivelse eller innrømmelser av ukrainsk suverenitet og territoriell integritet

• ignorere dialog med sivilsamfunnet

• hemme viktige reformer: administrative, territoriale, medisinske, bank og utdannings-reformer.

• forsinke eller sabotere antikorrupsjons- og rettsreformer

Gjennom konstruktiv dialog og umiddelbar kritikk av regjeringen har vi alltid forsøkt å styrke Ukrainas stemme i verden og arbeidet hardt for å få støtte fra våre internasjonale partnere.

Hvis presidenten krysser disse røde linjene, vil det indikere at han ikke søker reell demokratisk endring og ikke ønsker å etablere en mer ærlig og ansvarlig regjering, selv om han lovet å gjøre det i løpet av valgperioden.

(Oversettelse ved Ny Tid)