I videoer fra valgkampen i Venezuela i 2024 holder Maria Corina Machado tale til sine støttespillere på massemøter. Man ser hvordan hun beveger seg helt åpent i Caracas. Det finnes ikke noen forsøk på å stoppe henne. Man kan man si med sikkerhet: dette ikke er et diktatur. Media er ikke regjeringskontrollert. Noen privat kanal har mistet sin lisens og det finnes store «publik service»-kanaler, men flertallet tv-kanalene er private. Medie-verden i Venezuela er mindre statskontrollert enn hva den er i Norge. Det er vanskelig å benevne dette et diktatur.
Kevin Payravi, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Nå peker mange på et det var bevist valgfusk og at regjeringen driver en ekstrem politikk i konfrontasjon med USA. Men Venezuela har i likhet med flere andre latinamerikanske land vært splittet mellom en meget rik overklasse, som Machado tilhører, og en fattig befolkning, som siden sent 1990-tall støttet Hugo Chavez og hans program for sosiale reformer. Sentralt folk fra overklassen, inklusive Machado, deltok i kuppforsøk mot Chavez med amerikansk støtte, men Chavez hadde en betydelig folkelig støtte. Etter Chavez død i 2013 har mange av det samme folket støttet hans etterfølger Nicolas Maduro. Ved flere tilfellen har Machados folk med amerikansk støtte forsøkt å styrte Maduros regjering. Det har ikke lyktes. Det er ikke uenighet om at en betydelig del av befolkningen støtter Maduro.
Men det er ikke tilstrekkelig at Maduro har en betydelig støtte i befolkningen, spørsmålet er om han har en majoritet. I det siste valget hevdet støttespillere til Edmundo Gonzalez og Machado at de vant overlegent over Maduro med over 30 %, og at man har bevis. Man hadde «smuglet ut valgprotokoller» fra forskjellige valgdistrikt, som viste at man hadde vunnet valget, ble det sagt. USAs daværende utenriksminister Anthony Blinken sa umiddelbart at Gonzalez og Machado hadde vunnet valget og alle vestlige medier og noen amerikanske institutter aksepterte dette umiddelbart. Dette var langt før de elektroniske stemmene hadde blitt kontrollert med papirstemmene og som annonserte at Maduro vant med 51 % av stemmene mot Gonzalez (og Machados) 44 %. Naturligvis vet vi ikke helt sikkert hva som er riktig, men det vi kan si med sikkerhet er at de samme politikerne og det samme aktørene som søkt gjennomføre flere voldelige statskupp i Venezuela, nå sier at det var valgfusk.
Ti presidentkandidater deltok i valget. Av disse ti kandidater anerkjentes åtte kandidater det sluttresultat som ble annonsert etter at papirstemmene hadde blitt sammenlignet med de elektroniske stemmene. Gonzalez (og Machado) skrev ikke under dokumentet, men i stedet for å overklage resultatet, publiserte Gonzalez og Machado sin påståtte seier i media. Man viste til valgprotokoller fra flere valgdistrikt. Dette var ikke noe hemmelige protokoller, men protokoller som ble gitt til alle kandidatene. Disse protokoller var åpenbart også protokoller fra distrikter der Gonzalez og Machado var sterkest.
Machado og hennes kollega fra kuppforsøket 2002, Leopoldo Lopez henviser også til valgdagsmålinger fra et amerikansk institutt, Edison Research, som kontrolleres av CIA-støttede medier og som USA også benyttet i valget i Georgia 2024. I valget i Venezuela i 2024 hevdet Edison Research at Edmundo Gonzalez (og Machado) hadde fått 65 % av stemmene mens Nicolas Maduro bare fikk 31 %, mens valgdagsmålingen fra det største lokale instituttet Hinterlaces ga Maduro 55 % av stemmene, mens Gonzalez (og Machado) fikk 43 %. Det spørsmål vi må stille er: hvorfor stoler medier på informasjon fra amerikanske institusjoner som i årtier har arbeidet for regimeforandring inklusive voldelige statskupp i Venezuela? Det synes ikke være rimelig.
Det finnes flere opposisjonsgrupper i Venezuela, men Machado er representant for den mest ekstreme gruppen. Hun har samarbeidet med flere ekstreme høyrekandidater i Latin-Amerika, og hun foreslo for American Business Forum den 5 november 2025 at amerikanske selskaper kunne ta over den venezuelanske kysten og verdier for 1700 milliarder dollar: «Ikke bare olje og gass, hvilket er gigantisk», men også guld og «2800 km av karibisk kyst som ligger ferdig til å bli eksploatert». Det er et slikt eksploateringsprosjekt som Donald Trump foreslo for Gaza, for Machados nære allierte Benjamin Netanyahu. Machado er også alliert med Donald Trumps utenriksminister Marco Rubio, som er den amerikanske politikker som har vært mest aktiv i å drive en militær invasjon i Venezuela. Og det var Rubio som nominerte Machado til Nobels fredspris allerede i august 2024. Machados fredspris ville gi legitimitet for invasjon og i oktober 2025 ga president Trump order til CIA om å invadere Venezuela. Samtidig, i oktober, sa Machado til Donald Trump junior at «vi skal kaste ut staten fra oljesektoren» og åpne for amerikanske private investeringer. «Vi ville ha fått all den oljen», for å sitere Donald Trump. Machados politikk kan sammenfattes i fem ord: «selge ut Venezuela til USA».
Spørsmåla er: hvorfor stoler vestlige medier på Machados og andres påstander om valgfusk i Venezuela i 2024, når man ikke stoler på hennes nære allierte Donald Trumps påstander om valgfusk i USA i 2020. Kanskje er det så at vi ikke kan akseptere at det er valgfusk i USA, mens påstanden om valgfusk i Venezuela er helt i linje med amerikansk retorikk.
Nå har Den norske nobelkomiteen gitt Nobels fredspris til Machado. Man sier at hun arbeider for demokrati og at demokrati er en forutsetning for fred. Men hun har i mer enn 20 år støttet voldelige kupper og militære intervensjoner. Hun har støttet opp om kuppregimer i Latin-Amerika. Hennes politikk er ikke forskjellig fra Augusto Pinochet i Chile, men hun har søkt legitimere regimeforandringen med å delta i et valg. Hun sier nå at hun må ha amerikansk militær støtte for å tvinge frem denne regimeforandring og hun har forsvart president Trumps bombing av sivile båter i Det karibiske hav med argumentet at de før med seg kokain. CNN sa til Machado at det bare var fem prosent av kokainhandelen som går via Venezuela, og CNN spurte om ikke dette var det samme som påstanden om WMD (masseødeleggelsesvåpen) i Irak i 2003. Men Machado ville ikke akseptere dette, og en grunn til at noen av de bombede båtene kan ha ført med seg kokain er at det, i følge det amerikanske Drug Enforcement Agency, var CIA som startet smuglingen av kokain via Venezuela. CIA kan ha tipset Pentagon om noen båter.
Ledende amerikaner og europeer tolker nå Nobels fredspris til Machado som et viktig bidrag til å styrte president Maduro, men det er fortsatt «a long way to go», for å sitere Chatham House. Machado ba om en amerikansk militær intervensjon, og det er åpenbart for alle at Nobelprisen har gitt USA et grønt lys for en krig med Venezuela.