Den 25 september hadde Sigurd-Falkenberg Mikkelsen en kommentar: «Kanskje vi bara skulle kalla det krigføring?» Artikkelen diskuterer begrepet «hybridkrigføring»: «handlinger som skader og skremmer, men som ikke er direkte krigshandlinger i klassisk forstand».
Han tar opp det faktum at kabler har blitt kuttet, droner har forstyrret fly i europeiske land og at en drone med ammunisjon skulle ha truffet et ukrainsk fly på en tysk flyplass. Det er til syne fiendtlige handlinger uten avsender. Hybridkrig har blitt et ofte anvendt begrep, og Russland er antatt å bedrive en slik hybridkrig i Europa.
Begrepets popularitet går tilbake til en artikkel fra 2013 skreven av den nåværende sjefen for den russiske generalstaben Valerij Gerasimov. Den tar opp hvordan grensen mellom fred og krig er blitt visket ut. Britiske historikeren Mark Galeotti snakket om «Gerasimov-doktrinen». Det ble antatt at «hybridkrig» var en vesentlig del av denne doktrine. Problemet er at den ikke eksisterer en slik doktrine. Galeotti beklaget at hans artikkel var blitt misoppfattet. Gerasimov beskrev vestlig aktivitet, ikke russisk. Han snakket om vestlige land som benyttet seg av hva som i dag er beskrevet som «hybridkrig».
Egentlig var en slik «hybridkrig» på 80-tallet selve grunnlaget for president Ronald Reagans «krig» mot Sovjetunionen. Det ble fremhevet av hans statssekretær i forsvarsdepartementet Fred Iklé. Reagan ville ha en seier, men man kunne ikke ha en åpen krig med Moskva, fordi en slik krig ville kunne bli trappet opp til en atomvåpenkrig. Man benyttet derfor sabotasje, psykologiske operasjoner eller geriljaoperasjoner med ukjent avsender. Vi benevnte det ikke «hybridkrig» på den tiden, men «Low Intencity Conflict» eller «LIC».
For eksempel sende man små ubåter inn i svenske skjærgårder og marinebaser, som de fleste og i det minste 99 % av alle journalister trudde var sovjetiske ubåter. Mange svensker, også offiserer, trudde at Sverige i praksis var i krig med Moskva, men USAs forsvarsminister Caspar Weinberger, marineminister John Lehman og den britiske marineministeren Keith Speed bekreftet senere at det var amerikansk-britisk aktivitet. Det var nødvendig for å teste svensk beredskap, sa man. Beslutningen var blitt tatt av CIA-sjefen Bill Casey. Russerne gikk ikke inn i svenske skjærgårder eller marinebaser, sa hans vise CIA-sjef og tidligere sjef for marinens etterretningstjeneste, admiral Bobby Ray Inman. Og hva som skjedde i Sverige på den tiden er nærmest identisk med hva som skjer i dag. De mystiske ubåtene har blitt bytt ut mot mystiske droner med ukjent avsender.
I Finland, i de baltiske land og i Polen er det i flere tilfeller blitt bekreftet at det har vært ukrainske droner som kommet på avveier, blant annet da Ukraina ville angripe St Petersburg-området. Det kan være klokt å ikke trekke forhastede slutninger, og det er neppe russerne som vil teste tysk eller andres beredskap.
Begrepets popularitet går tilbake til en artikkel fra 2013 skreven av den nåværende sjefen for den russiske generalstaben Valerij Gerasimov. Den tar opp hvordan grensen mellom fred og krig er blitt visket ut. Britiske historikeren Mark Galeotti snakket om «Gerasimov-doktrinen». Det ble antatt at «hybridkrig» var en vesentlig del av denne doktrine. Problemet er at den ikke eksisterer en slik doktrine. Galeotti beklaget at hans artikkel var blitt misoppfattet. Gerasimov beskrev vestlig aktivitet, ikke russisk. Han snakket om vestlige land som benyttet seg av hva som i dag er beskrevet som «hybridkrig».
Egentlig var en slik «hybridkrig» på 80-tallet selve grunnlaget for president Ronald Reagans «krig» mot Sovjetunionen. Det ble fremhevet av hans statssekretær i forsvarsdepartementet Fred Iklé. Reagan ville ha en seier, men man kunne ikke ha en åpen krig med Moskva, fordi en slik krig ville kunne bli trappet opp til en atomvåpenkrig. Man benyttet derfor sabotasje, psykologiske operasjoner eller geriljaoperasjoner med ukjent avsender. Vi benevnte det ikke «hybridkrig» på den tiden, men «Low Intencity Conflict» eller «LIC».
For eksempel sende man små ubåter inn i svenske skjærgårder og marinebaser, som de fleste og i det minste 99 % av alle journalister trudde var sovjetiske ubåter. Mange svensker, også offiserer, trudde at Sverige i praksis var i krig med Moskva, men USAs forsvarsminister Caspar Weinberger, marineminister John Lehman og den britiske marineministeren Keith Speed bekreftet senere at det var amerikansk-britisk aktivitet. Det var nødvendig for å teste svensk beredskap, sa man. Beslutningen var blitt tatt av CIA-sjefen Bill Casey. Russerne gikk ikke inn i svenske skjærgårder eller marinebaser, sa hans vise CIA-sjef og tidligere sjef for marinens etterretningstjeneste, admiral Bobby Ray Inman. Og hva som skjedde i Sverige på den tiden er nærmest identisk med hva som skjer i dag. De mystiske ubåtene har blitt bytt ut mot mystiske droner med ukjent avsender.
I Finland, i de baltiske land og i Polen er det i flere tilfeller blitt bekreftet at det har vært ukrainske droner som kommet på avveier, blant annet da Ukraina ville angripe St Petersburg-området. Det kan være klokt å ikke trekke forhastede slutninger, og det er neppe russerne som vil teste tysk eller andres beredskap.
