På vei til intervju med professor Glenn Diesen, forbi hans Campus Bakketeigen, Universitetet i Sørøst-Norge ved idylliske Åsgårdstrand, slår det meg jeg at Diesen, for et akademia som ønsker at forskere skal «nå ut» til oss andre, må være akademias yndling.
Da jeg kontaktet to av verdens toppnavn i «Internasjonale relasjoner», Columbia-universitetets Jeffrey Sachs og Chicago-universitetets John Mearsheimer, for å få deres inntrykk av den norske professoren, ble det klart at de gjerne skulle hatt ham som kollega i sine respektive institutter i New York og Chicago. Intet mindre. Så har Diesen likevel endt opp her i Åsgårdstrand av alle steder.
Men aller først, en disclaimer. Som leder i Partiet-FORs Akerhus fylkesparti hadde jeg håpet at Diesen ville stille til stortingsvalget for oss. Men han fant raskt ut at politiker var ikke det han ville være. Nå møter jeg ham i stedet som journalist til et intervju om hans felt: Å beskrive den europeiske og eurasiske scenen i dag.
Fra Åsgårdstrand balanserer Glenn Diesen fint mellom å betjene sine podkaster med internasjonalt nettverk av eksperter og abonnenter, med undervisning, familieliv og forskning. I tillegg er han etterspurt foredragsholder og debattant og invitert til India, Kina, Russland, Tyskland, Iran, Paven i Roma og Pentagon i USA for å nevne de siste stoppestedene. Mannen må da være suspekt, ikke sant?
Da jeg kontaktet to av verdens toppnavn i «Internasjonale relasjoner», Columbia-universitetets Jeffrey Sachs og Chicago-universitetets John Mearsheimer, for å få deres inntrykk av den norske professoren, ble det klart at de gjerne skulle hatt ham som kollega i sine respektive institutter i New York og Chicago. Intet mindre. Så har Diesen likevel endt opp her i Åsgårdstrand av alle steder.
Men aller først, en disclaimer. Som leder i Partiet-FORs Akerhus fylkesparti hadde jeg håpet at Diesen ville stille til stortingsvalget for oss. Men han fant raskt ut at politiker var ikke det han ville være. Nå møter jeg ham i stedet som journalist til et intervju om hans felt: Å beskrive den europeiske og eurasiske scenen i dag.
Fra Åsgårdstrand balanserer Glenn Diesen fint mellom å betjene sine podkaster med internasjonalt nettverk av eksperter og abonnenter, med undervisning, familieliv og forskning. I tillegg er han etterspurt foredragsholder og debattant og invitert til India, Kina, Russland, Tyskland, Iran, Paven i Roma og Pentagon i USA for å nevne de siste stoppestedene. Mannen må da være suspekt, ikke sant?
Hvordan opplever du det selv?
«Jeg får jo ikke skrevet de bøkene jeg hadde tenkt», sukker han. «Han syns det blir for lite gjort», som Prøysens sier om bonden i Åsmarken, for den som kan sin «Du skal få en dag i mora. I dag, og med oss, er han sjenerøs med tiden.
Fra kjellerens studio og kontor, høres trinn i etasjen over, fra familien – lyder av småfugler i bur og en hjerteknuser av en 10 uker gammel labrador retriever.
Jeg tenker at hvis det er en iota rest-nysgjerrighet blant norske studenter i internasjonale spørsmål, må professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge være som fluepapir – ja, studentpapir, da.
Men en som tviler på det «alle» mener er sant, på medienes konsensus-fortellinger, må jo være upålitelig, mente etikk-professor Haugen i Aftenposten 18. juni 2025, og ikke verdig å være professor. Uten egen fagkunnskap var Haugen frekk nok til å dømme Diesens uttalelser som usanne. Samstemthet er blitt «sannhet» og blitt en dyd i det rådende norske akademia? Krigsskolen Amund Osflaten satt imidlertid skapet raskt på plass: «Hvis ikke akademia utfordrer konsensus, hvem skal gjøre det da?» (Aftenposten 10 juni 2025) Med ett innså nok flere hvordan mobben – den akademiske – hadde drevet seg inn i det absurde. Krigsskolen fikk våpnene til å stilne.
«Holder du med Russsland, Glenn?» var spørsmålet jeg ikke fikk meg til å stille. Det ville vært i overkant plumt all den tid jeg visste at Diesen var en av dem som tidlig fordømte invasjonen i 2022 som et brudd på folkeretten. Men som John Mearsheimer tok han også frem at NATOs langvarige provokasjoner også var et eklatant brudd på folkeretten. Skylden for invasjonen ligger på NATO, mener Chicago-professoren. I stedet går jeg rett på sak etter foregående natts hendelser, der Russland hadde benyttet et fryktet våpen, en Oreshnik rakett:
«Jeg får jo ikke skrevet de bøkene jeg hadde tenkt», sukker han. «Han syns det blir for lite gjort», som Prøysens sier om bonden i Åsmarken, for den som kan sin «Du skal få en dag i mora. I dag, og med oss, er han sjenerøs med tiden.
Fra kjellerens studio og kontor, høres trinn i etasjen over, fra familien – lyder av småfugler i bur og en hjerteknuser av en 10 uker gammel labrador retriever.
Jeg tenker at hvis det er en iota rest-nysgjerrighet blant norske studenter i internasjonale spørsmål, må professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge være som fluepapir – ja, studentpapir, da.
Men en som tviler på det «alle» mener er sant, på medienes konsensus-fortellinger, må jo være upålitelig, mente etikk-professor Haugen i Aftenposten 18. juni 2025, og ikke verdig å være professor. Uten egen fagkunnskap var Haugen frekk nok til å dømme Diesens uttalelser som usanne. Samstemthet er blitt «sannhet» og blitt en dyd i det rådende norske akademia? Krigsskolen Amund Osflaten satt imidlertid skapet raskt på plass: «Hvis ikke akademia utfordrer konsensus, hvem skal gjøre det da?» (Aftenposten 10 juni 2025) Med ett innså nok flere hvordan mobben – den akademiske – hadde drevet seg inn i det absurde. Krigsskolen fikk våpnene til å stilne.
«Holder du med Russsland, Glenn?» var spørsmålet jeg ikke fikk meg til å stille. Det ville vært i overkant plumt all den tid jeg visste at Diesen var en av dem som tidlig fordømte invasjonen i 2022 som et brudd på folkeretten. Men som John Mearsheimer tok han også frem at NATOs langvarige provokasjoner også var et eklatant brudd på folkeretten. Skylden for invasjonen ligger på NATO, mener Chicago-professoren. I stedet går jeg rett på sak etter foregående natts hendelser, der Russland hadde benyttet et fryktet våpen, en Oreshnik rakett:
Hva er Oreshnik?
«Det er en hypersonisk rakett som går godt og vel 10 ganger lydens hastighet, [dvs. 3-4 kilometer pr. sekund,] Før du får øye på den har den truffet deg. I realiteten kan ikke noe rakettforsvar stoppe en Oreshnik. Selv uten eksplosivt hode er den kinetiske energien ved nedslaget så sterkt at det er katastrofalt ødeleggende. I tillegg velger den baner som er uforutsigbare og umulig forutsi selv for avanserte radarer,» forteller han.
Etter Oreshniks introduksjon må det gigantiske hangarskipet Gerald Ford fortone seg som en tragisk felle av en «lokke-and» med sine 5000 mannskaper og nesten hundre fly, forsvarsløse i møte med sin skjebnes rakett, tenker jeg.
«Men Oreshnik-raketten handler faktisk ikke om Ukraina. Bruken er rettet mot Nato,» sier Diesen. «Se, dette kan vi gjøre, sier Russland. Den skjærer gjennom alt rakettforsvar, og Vesten har ingenting å sette opp mot den.» Jeg husker tidligere forsvarssjef Sverre Diesen (ingen slektskap!) som på TV2 den 2. april 2023 sa: ‘Russerne er ikke særlig dyktige. De får ikke til noe. De har to egenskaper som gjør dem farlige. De er mange og de er brutale». Oreshnik fortelle om russisk kompetanse. Sverre Diesen leder i dag Forsvarets forskningsinstitutt.
«Det er en hypersonisk rakett som går godt og vel 10 ganger lydens hastighet, [dvs. 3-4 kilometer pr. sekund,] Før du får øye på den har den truffet deg. I realiteten kan ikke noe rakettforsvar stoppe en Oreshnik. Selv uten eksplosivt hode er den kinetiske energien ved nedslaget så sterkt at det er katastrofalt ødeleggende. I tillegg velger den baner som er uforutsigbare og umulig forutsi selv for avanserte radarer,» forteller han.
Etter Oreshniks introduksjon må det gigantiske hangarskipet Gerald Ford fortone seg som en tragisk felle av en «lokke-and» med sine 5000 mannskaper og nesten hundre fly, forsvarsløse i møte med sin skjebnes rakett, tenker jeg.
«Men Oreshnik-raketten handler faktisk ikke om Ukraina. Bruken er rettet mot Nato,» sier Diesen. «Se, dette kan vi gjøre, sier Russland. Den skjærer gjennom alt rakettforsvar, og Vesten har ingenting å sette opp mot den.» Jeg husker tidligere forsvarssjef Sverre Diesen (ingen slektskap!) som på TV2 den 2. april 2023 sa: ‘Russerne er ikke særlig dyktige. De får ikke til noe. De har to egenskaper som gjør dem farlige. De er mange og de er brutale». Oreshnik fortelle om russisk kompetanse. Sverre Diesen leder i dag Forsvarets forskningsinstitutt.
Vi må inn på Ukraina. Det er vel bevist at Putin i det lengste drøyde med å gå inn i Donbas i februar 2022. Hva tenker du om det?
«Nordmenn mener at det var russerne som startet krigen. Og hvorfor skal de ikke tro det? Alle politikerne sier det. Vestlige militære sier det. Medier sier det. Men det er ikke noe hemmelighet at NATO-landene støttet opp om et kupp på Maidan-plassen allerede i 2014. Og jeg er enig med NATOs Stoltenberg om at krigen startet da, i 2014. New York Times kunne dagen etter statskuppet, der den demokratisk valgte president Janukovytsj ble tvunget til å flykte, fortelle at amerikanerne umiddelbart installerte en ny etterretningssjef [Valentyn Nalyvaichenko i SBU] som fra første dag samarbeidet med CIA og [britenes] MI6. Deres mål var å bruke Ukraina som en frontlinje mot Russland.»
Etter Maidan begynte Vestens propaganda-apparat å male sitt narrativ for alvor: Russerne ønsker å få tilbake Krim. Putin vil gjenskape Sovjetunionen og gammel, russisk storhet. Ja, hele Ukraina må erobres. Putin er keiseren, tsaren. Og har han ikke sagt at oppløsningen av Sovjetunionen var en katastrofe?
«Nordmenn mener at det var russerne som startet krigen. Og hvorfor skal de ikke tro det? Alle politikerne sier det. Vestlige militære sier det. Medier sier det. Men det er ikke noe hemmelighet at NATO-landene støttet opp om et kupp på Maidan-plassen allerede i 2014. Og jeg er enig med NATOs Stoltenberg om at krigen startet da, i 2014. New York Times kunne dagen etter statskuppet, der den demokratisk valgte president Janukovytsj ble tvunget til å flykte, fortelle at amerikanerne umiddelbart installerte en ny etterretningssjef [Valentyn Nalyvaichenko i SBU] som fra første dag samarbeidet med CIA og [britenes] MI6. Deres mål var å bruke Ukraina som en frontlinje mot Russland.»
Etter Maidan begynte Vestens propaganda-apparat å male sitt narrativ for alvor: Russerne ønsker å få tilbake Krim. Putin vil gjenskape Sovjetunionen og gammel, russisk storhet. Ja, hele Ukraina må erobres. Putin er keiseren, tsaren. Og har han ikke sagt at oppløsningen av Sovjetunionen var en katastrofe?
Er Ukrainakrigen en borgerkrig, slik den sveitsiske Nato- og Warsawa-pakt-eksperten Jaques Baud hevder? At Ukrainia er to folk som er splittet mellom Øst og Vest. Landet på grensen?
«Ja, det er et godt poeng. Nato ønsker å gjøre Ukraina til en frontlinje mot Russland, [Pentagons Randrapport fra 2019 la veikartet: ‘Hvordan destabilisere Russland.’] Men et stort flertall av befolkningen ønsket ikke å bli med i Nato, viste meningsmålinger. [Kiev] måtte derfor kriminalisere alle som hadde slike ‘pro-russiske’ holdninger.»
Man får med seg en del ved å følge Glenn Diesen kveld etter kveld på YouTube i forberedelse til et intervju. Hans akademiske karriere toppes med en imponerende bibliografi. Dialogen i podkastene hans skuffer ikke. De er dynamiske og engasjerer. Hans egen synsing kommer i annen rekke også på områder der han selv er ekspert. Diesen gir dagens fortellinger en nødvendig, historisk ramme som norske medier i dag behendig unngår. Aktuelt i dag er den tidligere amerikanske presidentens sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinskis bok The Grand Chessboard fra 1997. Der dyrkes ideen om at Russland må knekkes før USA kan få kontroll over verden – for trygg er man som kjent ikke før man har kontroll over det hele. Glemt er Kennedys tale 10 juni 1963 om å forsøke å se verden fra Sovjetrusslands side. Man bruker vel milliarder årlig på 850 militærbaser spredt utover et 80-talls land av en grunn?
Diesen trekker inn breddekunnskap og vurderinger fra verdens dyktigste, vi har nevnt Sachs og Mearsheimer. Men også fra rådgiver Ray McGovern tidligere russlands-ekspert for amerikanske presidenter, som Kennedy i 1963, til Scott Ritter, mannen som avslørte utenriksminister Powells løgner om de irakske masseødeleggelsesvåpnene som ikke fantes. I bøker og tale har Glenn en imponerende presisjon. Ingen har tatt ham i usannheter.
Mange fulgte Debatten med Fredrik Solvang i NRK 20 mai 2025. Professoren hever ikke stemmen, latterliggjør ikke, forklarer rolig, er trygg. Han jager ikke lettvinte poeng, men begynner forklaringen om NATOs provokasjoner. Enda en gang. Han bygger på fakta. Med visshet om egen kompetanse blir Diesen vanskelig å takle for deltakerne i Debatten, for Høyres Sørheim, Forsvarets pensjonerte forsker Holtsmark og Helsingforskomiteens Borchgrevink. De reagerer usaklig og vulgært. Vi som lyttet forsto straks hvem vi kunne stole på.
«Ja, det er et godt poeng. Nato ønsker å gjøre Ukraina til en frontlinje mot Russland, [Pentagons Randrapport fra 2019 la veikartet: ‘Hvordan destabilisere Russland.’] Men et stort flertall av befolkningen ønsket ikke å bli med i Nato, viste meningsmålinger. [Kiev] måtte derfor kriminalisere alle som hadde slike ‘pro-russiske’ holdninger.»
Man får med seg en del ved å følge Glenn Diesen kveld etter kveld på YouTube i forberedelse til et intervju. Hans akademiske karriere toppes med en imponerende bibliografi. Dialogen i podkastene hans skuffer ikke. De er dynamiske og engasjerer. Hans egen synsing kommer i annen rekke også på områder der han selv er ekspert. Diesen gir dagens fortellinger en nødvendig, historisk ramme som norske medier i dag behendig unngår. Aktuelt i dag er den tidligere amerikanske presidentens sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinskis bok The Grand Chessboard fra 1997. Der dyrkes ideen om at Russland må knekkes før USA kan få kontroll over verden – for trygg er man som kjent ikke før man har kontroll over det hele. Glemt er Kennedys tale 10 juni 1963 om å forsøke å se verden fra Sovjetrusslands side. Man bruker vel milliarder årlig på 850 militærbaser spredt utover et 80-talls land av en grunn?
Diesen trekker inn breddekunnskap og vurderinger fra verdens dyktigste, vi har nevnt Sachs og Mearsheimer. Men også fra rådgiver Ray McGovern tidligere russlands-ekspert for amerikanske presidenter, som Kennedy i 1963, til Scott Ritter, mannen som avslørte utenriksminister Powells løgner om de irakske masseødeleggelsesvåpnene som ikke fantes. I bøker og tale har Glenn en imponerende presisjon. Ingen har tatt ham i usannheter.
Mange fulgte Debatten med Fredrik Solvang i NRK 20 mai 2025. Professoren hever ikke stemmen, latterliggjør ikke, forklarer rolig, er trygg. Han jager ikke lettvinte poeng, men begynner forklaringen om NATOs provokasjoner. Enda en gang. Han bygger på fakta. Med visshet om egen kompetanse blir Diesen vanskelig å takle for deltakerne i Debatten, for Høyres Sørheim, Forsvarets pensjonerte forsker Holtsmark og Helsingforskomiteens Borchgrevink. De reagerer usaklig og vulgært. Vi som lyttet forsto straks hvem vi kunne stole på.
Du får ikke skrevet de bøkene du hadde tenkt?
Tiden er knapp. Diesen legger ikke skjul på at konas innsats, som sekretær i familiebedriften, gjør det mulig å betjene nettverket og planlegge og organisere avtaler og tid. Og bærer byrden under reisene han tar. Men han legger heller ikke skjul på at offentlig liv legger et press på familien som han er bekymret for.
«Men barna kan faktisk gå til skolen alene» smiler han. «Det er unikt i verdens-sammenheng.» Han kjenner takknemlighet over gode norske oppvekstforhold for barn. Han vokste opp på Holmlia og mor bor fremdeles der.
Er det nok til at du vil holde deg her i enda noen år, vil vi vite. Barna snakker norsk. Men etter år med arbeid og studier i Australia har familien dobbelt statsborgerskap og kunne godt trives der. Han har bakgrunn fra Nederland og Russland også. Snakker språkene, om ikke flytende, og kjenner kulturene og akademiske miljøer i begge.
Tiden er knapp. Diesen legger ikke skjul på at konas innsats, som sekretær i familiebedriften, gjør det mulig å betjene nettverket og planlegge og organisere avtaler og tid. Og bærer byrden under reisene han tar. Men han legger heller ikke skjul på at offentlig liv legger et press på familien som han er bekymret for.
«Men barna kan faktisk gå til skolen alene» smiler han. «Det er unikt i verdens-sammenheng.» Han kjenner takknemlighet over gode norske oppvekstforhold for barn. Han vokste opp på Holmlia og mor bor fremdeles der.
Er det nok til at du vil holde deg her i enda noen år, vil vi vite. Barna snakker norsk. Men etter år med arbeid og studier i Australia har familien dobbelt statsborgerskap og kunne godt trives der. Han har bakgrunn fra Nederland og Russland også. Snakker språkene, om ikke flytende, og kjenner kulturene og akademiske miljøer i begge.
Representerte Trump med Venezuela og Grønnlandseventyrene, noe kvalitativt nytt i amerikansk utenrikspolitikk? Eller er han bare et vulgært uttrykk for en underliggende dyp-stat som styrer USA uavhengig av hvem som dirigerer på overflaten?
«Norge har gitt Trump det han ønsket de siste månedene. De gav ham Machado med fredsprisen. Og fred skapes i ‘demokratier’ som USA kan forme militært, mener man visst. Så krig er fred. Dette har også vært vår logikk i tretti år, så hvorfor ikke nå også?»
«Trump er ‘the president of low hanging fruit.’ Han kan tenke seg å gå inn i Colombia, Jemen, Mexico. … han er ikke imot krig, men imot «evige» kriger som fanger USA i årevis og er kostbare og trøblete. Raskt inn. Erklære seier og så trekke seg ut og gå videre til nye eventyr. Det er Trumps metode.»
«USA styrer verden også økonomisk ved å styre med dollaren, «weaponizing the dollar». Han stjeler Russlands penger, lammer Irans økonomier ved å blokkerer bruken av internasjonal pengetransfer-teknologien SWIFT/IBAN, eller nekter land tilgang til bankene. Slik males land i stykker uten direkte invasjon, men med invaderende ødeleggelse, medisinmangel, sult og fattigdom før de forsøker med et regimeskifte i USAs favør. Verden innser at vi ikke kan fortsette den veien vi er inne på nå. Ved neste krise kan boblen lett slå tilbake på USA. Verden ønsker ikke å fortsette og være avhengig av USA.»
«Norge har gitt Trump det han ønsket de siste månedene. De gav ham Machado med fredsprisen. Og fred skapes i ‘demokratier’ som USA kan forme militært, mener man visst. Så krig er fred. Dette har også vært vår logikk i tretti år, så hvorfor ikke nå også?»
«Trump er ‘the president of low hanging fruit.’ Han kan tenke seg å gå inn i Colombia, Jemen, Mexico. … han er ikke imot krig, men imot «evige» kriger som fanger USA i årevis og er kostbare og trøblete. Raskt inn. Erklære seier og så trekke seg ut og gå videre til nye eventyr. Det er Trumps metode.»
«USA styrer verden også økonomisk ved å styre med dollaren, «weaponizing the dollar». Han stjeler Russlands penger, lammer Irans økonomier ved å blokkerer bruken av internasjonal pengetransfer-teknologien SWIFT/IBAN, eller nekter land tilgang til bankene. Slik males land i stykker uten direkte invasjon, men med invaderende ødeleggelse, medisinmangel, sult og fattigdom før de forsøker med et regimeskifte i USAs favør. Verden innser at vi ikke kan fortsette den veien vi er inne på nå. Ved neste krise kan boblen lett slå tilbake på USA. Verden ønsker ikke å fortsette og være avhengig av USA.»
Når er det slutt på USAs økonomiske hegemoni?
«Verden har innsett at USA har gjort dollaren til et våpen og vil bort fra å oppbevare sine reserver i dollar [slik de også ser at EU bruker bankene mot Russland]. Det er slutt når verden går skikkelig over til andre former for byttemidler [gull, varebytte, yuan, rupi, rubler, råvarer.] Landene vil vekk fra dette og forbereder seg på det i disse dager.»
Hva med Venezuela? Er kinesiske investeringer her en av grunnen til kidnappingen av Maduro?
«USA krever stopp i Venezuelas handel med Kina og Russland. Kinas ‘Belt and Road’ må stoppes. Men de vil også stoppe Latin-Amerikas handel med andre. De frykter ikke at Russland og Kina vil sette inn militære tropper eller raketter. Men det er truende for USA at også Canada vil diversifisere utenriksoperasjoner med land som Kina, India og Latin-Amerika og slik bli mindre avhengig av USA.
Stormakts-rivalisering USA, Russland og Kina, (vi kan se bort fra EU som ikke er en stormakt) er tema for en samtale jeg skal ha senere i dag mellom de amerikanske professorene Jeffrey Sachs og John Mearsheimer. Grunnen til konflikt er det internasjonale anarkiet. Vi har et makt-vakuum. Hvis du ønsker sikkerhet må du konkurrere for det. Man søker allierte for å demme opp for de sterkeste rivalene. Slik USA og Russland fant sammen mot Tyskland under krigen. Da Tyskland var knust, ble det brudd og ny konkurranse mellom de to «store».
«Verden har innsett at USA har gjort dollaren til et våpen og vil bort fra å oppbevare sine reserver i dollar [slik de også ser at EU bruker bankene mot Russland]. Det er slutt når verden går skikkelig over til andre former for byttemidler [gull, varebytte, yuan, rupi, rubler, råvarer.] Landene vil vekk fra dette og forbereder seg på det i disse dager.»
Hva med Venezuela? Er kinesiske investeringer her en av grunnen til kidnappingen av Maduro?
«USA krever stopp i Venezuelas handel med Kina og Russland. Kinas ‘Belt and Road’ må stoppes. Men de vil også stoppe Latin-Amerikas handel med andre. De frykter ikke at Russland og Kina vil sette inn militære tropper eller raketter. Men det er truende for USA at også Canada vil diversifisere utenriksoperasjoner med land som Kina, India og Latin-Amerika og slik bli mindre avhengig av USA.
Stormakts-rivalisering USA, Russland og Kina, (vi kan se bort fra EU som ikke er en stormakt) er tema for en samtale jeg skal ha senere i dag mellom de amerikanske professorene Jeffrey Sachs og John Mearsheimer. Grunnen til konflikt er det internasjonale anarkiet. Vi har et makt-vakuum. Hvis du ønsker sikkerhet må du konkurrere for det. Man søker allierte for å demme opp for de sterkeste rivalene. Slik USA og Russland fant sammen mot Tyskland under krigen. Da Tyskland var knust, ble det brudd og ny konkurranse mellom de to «store».
Når det gjelder å forklare stormakts-rivaliseringen: Kan man si at Jeffrey Sachs representerer de som søker fred ved samarbeid og balanse mellom landene, mens John Mearsheimer representerer ‘realistene’ som mener stormakter søker fred ved dominans og kontroll - å alltid måtte være sterkest? Og vil ikke dette føre inn i en ødeleggende rustningsspiral?
«I dag samler BRICS-landene seg som motvekt mot USA. De søker en ny balanse. Vestens sikkerhetsbekymring overfor Russland er ikke ærlig. Russland er ingen trussel mot Vesten. Ødeleggingen av gassledningen knuste samarbeidet Russland og Tyskland, men har også knust tysk industri og gjort landet avhengig av kostbar USA-energi. Med USAs fokus på Russland har Kina fått frihet til å vokse seg sterkere, og styrket samarbeidet mellom dem. Det var nok ikke planen.
USA på sin side belastes av krigene de fører. Kina er stort, men har ingen imperietradisjon med å true andre, mener Sachs. Mearsheimer tror på sin side at Kina kan bli en bølle akkurat som USAs unipolaritet utartet. Men Kina har aldri hatt den type ekspansive ønsker som USA har hatt, så det kan vel være tvilsomt».
«I dag samler BRICS-landene seg som motvekt mot USA. De søker en ny balanse. Vestens sikkerhetsbekymring overfor Russland er ikke ærlig. Russland er ingen trussel mot Vesten. Ødeleggingen av gassledningen knuste samarbeidet Russland og Tyskland, men har også knust tysk industri og gjort landet avhengig av kostbar USA-energi. Med USAs fokus på Russland har Kina fått frihet til å vokse seg sterkere, og styrket samarbeidet mellom dem. Det var nok ikke planen.
USA på sin side belastes av krigene de fører. Kina er stort, men har ingen imperietradisjon med å true andre, mener Sachs. Mearsheimer tror på sin side at Kina kan bli en bølle akkurat som USAs unipolaritet utartet. Men Kina har aldri hatt den type ekspansive ønsker som USA har hatt, så det kan vel være tvilsomt».
Hvor ender dagens krig i Ukraina?
«Vi er på vei mot en storkonflikt. Russland krever NATO ut av Ukraina, ingen soldater, etterretning, våpenutplassering eller lignende. Dette gir ikke automatisk ‘fred’. Men Europa ønsket at amerikanerne skulle bli værende i Europa. Prisen for å ha amerikanerne i Europa var ekspansjon østover og brudd med Russland. Nå er amerikanerne likevel på vei bort fra Europa og satser på konfrontasjon med Kina.
Og Norge?
«Under den kalde krigen hadde Norge en avspenningspolitikk. I dag er det forræderi å promotere dette. Send våpen. Ikke diplomater. Det er ikke lenge siden statsminister Støre forsikret om at det ikke ville være aktuelt å sende våpen til Ukraina. I dag er det nærmest landsforræderi å si slikt.»
«Vi er på vei mot en storkonflikt. Russland krever NATO ut av Ukraina, ingen soldater, etterretning, våpenutplassering eller lignende. Dette gir ikke automatisk ‘fred’. Men Europa ønsket at amerikanerne skulle bli værende i Europa. Prisen for å ha amerikanerne i Europa var ekspansjon østover og brudd med Russland. Nå er amerikanerne likevel på vei bort fra Europa og satser på konfrontasjon med Kina.
Og Norge?
«Under den kalde krigen hadde Norge en avspenningspolitikk. I dag er det forræderi å promotere dette. Send våpen. Ikke diplomater. Det er ikke lenge siden statsminister Støre forsikret om at det ikke ville være aktuelt å sende våpen til Ukraina. I dag er det nærmest landsforræderi å si slikt.»
Norge har konsensus, men fremdeles ytringsfrihet?
«Norge i dag går mot et lukket samfunn. Mediene skaper og krever konsensus. Walter Lippmann sa at «Når alle tenker det samme, er det ingen som tenker». Men hvor kommer det fra? Dette er jo ikke norsk tradisjon? Hvorfor er ikke folk og medier mer nysgjerrige? Hvorfor hører vi, for eksempel, aldri fra toppfolk som den tidligere tyske hærsjefen, Harald Kujat eller CIA-direktør George Beebe som nettopp mot strømmen advarer mot konfrontasjon med Russland. Ja, Beebe skrive en hel bok om at atomkrig ikke er usannsynlig. Man må til min podcast for å få greie på hva de advarer mot.»
En dag med Glenn Diesen ble kanskje til en samtale mer enn et intervju og med nesten uendelige mange tema. Men et hjertesukk tar Ny Tid med seg til slutt:
«Hvordan fikk Norge dannet sitt ‘konsensus’ om krigen i Ukraina? Var det etter debatt og forskning og samtale blant eksperter?» spør Diesen, og svarer: «Nei, vi fikk ‘konsensus’ levert ovenfra fra én kilde, fra det militære!»
Metoden var historisk og enkel: Det gamle grepet med «vi gode» og «de onde» virket enda en gang. «Vi har bygget et hat mot ‘de andre’», sier Glenn Diesen. Ikke mot indianerne, japanerne eller tyskerne denne gang, men mot ‘russerne’. Ikke mot Hitler, men mot Putin. Og jo svakere grunnlaget for påstander og analyser var, jo viktigere ble det å diskreditere motstemmene, stygt og usaklig som Asle Toje beskrev Eriksen Søreides i NRKs Debatten. «Hvem skal utfordre konsensus?» utfordret Krigsskolens Osflaten. Dessverre endte nesten hele det norske medielandskapet på feil side og akademia forble skammelig tause. Men bare nesten. Glenn Diesen er ikke kneblet – og foreløpig bor han i Norge.
«Norge i dag går mot et lukket samfunn. Mediene skaper og krever konsensus. Walter Lippmann sa at «Når alle tenker det samme, er det ingen som tenker». Men hvor kommer det fra? Dette er jo ikke norsk tradisjon? Hvorfor er ikke folk og medier mer nysgjerrige? Hvorfor hører vi, for eksempel, aldri fra toppfolk som den tidligere tyske hærsjefen, Harald Kujat eller CIA-direktør George Beebe som nettopp mot strømmen advarer mot konfrontasjon med Russland. Ja, Beebe skrive en hel bok om at atomkrig ikke er usannsynlig. Man må til min podcast for å få greie på hva de advarer mot.»
En dag med Glenn Diesen ble kanskje til en samtale mer enn et intervju og med nesten uendelige mange tema. Men et hjertesukk tar Ny Tid med seg til slutt:
«Hvordan fikk Norge dannet sitt ‘konsensus’ om krigen i Ukraina? Var det etter debatt og forskning og samtale blant eksperter?» spør Diesen, og svarer: «Nei, vi fikk ‘konsensus’ levert ovenfra fra én kilde, fra det militære!»
Metoden var historisk og enkel: Det gamle grepet med «vi gode» og «de onde» virket enda en gang. «Vi har bygget et hat mot ‘de andre’», sier Glenn Diesen. Ikke mot indianerne, japanerne eller tyskerne denne gang, men mot ‘russerne’. Ikke mot Hitler, men mot Putin. Og jo svakere grunnlaget for påstander og analyser var, jo viktigere ble det å diskreditere motstemmene, stygt og usaklig som Asle Toje beskrev Eriksen Søreides i NRKs Debatten. «Hvem skal utfordre konsensus?» utfordret Krigsskolens Osflaten. Dessverre endte nesten hele det norske medielandskapet på feil side og akademia forble skammelig tause. Men bare nesten. Glenn Diesen er ikke kneblet – og foreløpig bor han i Norge.
